Opprydding og presentasjons-teknikk

Overfylte PowerPointer er alle kjent med. De irriterer oss når vi sitter i salen – men jammen klarer vi ikke å lage dem selv også! Og noen av oss vil kanskje gjenkjenne problemet fra våre egne hjem hvor klesskap, bokhyller og kjøkkenskap bugner over av tingenes svar på overflødige kulepunkter.

Hvordan skal vi klare å velge hva vi skal beholde? La oss ty til verdens opprydningseksperter for råd! 

 

Gir kulepunktet ditt deg glede? Har du hørt om Marie Kondo? Den japanske rengjøringsguruen erobret verden med sitt prinsipp om å rydde opp hjemme ved kun å beholde det som «sparks joy». Kort fortalt løfter man opp en gjenstand og kjenner etter om den gir glede.

Jeg ga engang bort min egen saks fordi den ikke gledet meg, så jeg er visst ikke helt egnet til å bruke Kondos råd. Likevel har denne valgmetoden noe viktig å tilføye: Når du velger hva som skal med i en presentasjon, finnes det sjelden noe fasitsvar på hva som er rett valg. Da er det slett ikke så dumt å velge det du selv har mest lyst til å snakke om.

Er du av typen som synes alt er engasjerende? Da kan jeg berolige deg med at det finnes alternativer til Kondos metode.

 

Slabbedasken som ble rengjøringsguru. At Dana K. White, en hjemmearbeidende mor fra Texas, skulle ende opp som rengjøringsekspert var slettes ikke opplagt. Da hun sluttet i jobben som dramalærer var hennes høyeste ønske å skape et ryddig og hyggelig hjem til sin familie. Uheldigvis skulle det vise seg at hun var en skikkelig slabbedask når det gjaldt husarbeid. I stedet for lukten av grønnsåpe og nybakt brød kom barna hjem til hauger av skittentøy og esker med ting moren hadde kjøpt på garasjesalg i løpet av dagen.

I sin fortvilelse tar White sine analytiske evner til hjelp og begynner å analysere husarbeidets forskjellige lag: Hvilken rutine er best for å tørke tøy? Hva er mest tidskrevende, å vaske opp hver dag eller hver tredje dag? Og hvorfor er det så mye greier på gulvet?

Her skal vi holde oss til det som har overføringsverdi til presentasjonsteknikken: Klær og andre ting som flyter utover. Når det gjaldt alt som lå og slang, kom Whites åpenbaring da hun begynte å tenke på selve huset og alle hyller og skap som begrensninger:

«Hvis alt tøyet ditt må få plass i ett skap, så avgjør størrelsen på det skapet hvor mye tøy du kan ha. Det er en grense.

Og hvis du har mer klær enn det som får plass i det skapet, da får du klær utenfor det skapet. Klær som ikke har noe hjem, fordi hjemmet deres allerede er fullt.

Og det er slik Hjem-ute-av-kontroll-tingen skjer. Jeg så ikke på skuffene og skapet mitt som begrensninger.» Dana K. White: Decluttering at the Speed of Life

White anbefaler å putte inn de kjæreste bøkene først, og så fylle opp bokhylla til det ikke kan stå flere bøker der på en elegant måte.

Lager du en presentasjon blir det som å putte inn den viktigste informasjonen først, og så droppe resten.

 

Hva er grensene for en presentasjon? Når jeg skal hjelpe noen med å forberede en presentasjon, blir de ofte frustrert over å skulle ta vekk noe: «Men alt er jo så viktig!» Hvis man spør seg om publikum trenger informasjonen, kan det fort bli for mye. Og dette er forskjellen på Kondo og Whites innfallsvinkel. Hos White er det ikke spørsmål om hvorvidt tingene er verdifulle eller om de gir glede, men om det faktisk er plass til dem.

White er ikke opptatt av hva du føler. I stedet anbefaler hun deg å starte med å se på hylla. Størrelsen på den er grensene for hva du kan beholde.

Hyllas vegger i presentasjonsteknikkens verden, er den tiden du har fått til rådighet. Det hjelper ikke om det er mye mer som «gir glede» eller «er så viktig».

For å vite hva som får plass og hva som ikke får plass i presentasjonen din, må du ta tiden til hjelp. Sagt på en annen måte: Du må ta tiden. Hold presentasjonen din på tid. Da vet du hva du får plass til.

Lykke til!