«Du må holde et foredrag om verseformer i norsktimen. Sånn at jeg kan sette karakter på deg.» Slik lød det første gang jeg ble bedt om å holde en presentasjon. Jeg løp ikke akkurat hjem og ivret etter å starte på forberedelsene. Den gang, som tenåring på det ironiske nittitallet, uttrykte jeg det slik: «Det var skikkelig inspirerende. Not.»   …

Da jeg var 23, flyttet jeg til Berlin og fikk min første jobb som omviser. Jobben fikk jeg fordi jeg snakket norsk – og påsto at jeg kunne svensk. Jeg hadde aldri jobbet som formidler før. Stoltheten over å ha fått museumsjobb ble raskt til angst: Omvisningene skulle vare i to timer og de fleste besøkende var skoleelever på klassetur …